Gamlebyens fremtid ligger i dens egenart

av Knut Thomas Hareide-Larsen, formann

Tenk så heldige vi er som har Gamlebyen. Uten å gjøre den minste innsats for det, har vi fått den i gave; en helt enestående festningsby som gjennom århundrene har utviklet seg fra en militær festning til en levende bydel, der helt vanlige mennesker bor, har arbeidsplassene sine og driver handel. Denne kombinasjonen av historie og hverdagsliv gjør Gamlebyen til noe ganske spesielt.

La oss likevel ikke gå i den fellen å tro at dette har kommet av seg selv. Gamlebyen er et resultat av en helhetlig bevaringstanke og svært aktive valg. Noen har gjort disse valgene for oss, i generasjon etter generasjon.

I diskusjonen om Gamlebyens fremtid snakkes det gjerne om utvikling, næringsliv og mulighetene for å tiltrekke seg flere besøkende. Dette er viktige spørsmål. Men i iveren etter å gjøre Gamlebyen mer attraktiv må vi ikke miste av syne hva som gjør den attraktiv i utgangspunktet.

Gamlebyens fremste kvalitet er dens egenart.

Estetikken er en del av kulturarven

Ser man på ett enkelt hus i Gamlebyen kan det slå oss at det ikke er i enkeltelementene at verdien ligger. Dette ene huset er kanskje ikke eldre enn et tilsvarende hus på Gressvik eller på Holmen, og det er i helheten, i det historiske kulturmiljøet, det interessante ligger. Denne helheten der arkitektur, materialer, farger og detaljer virker sammen må vernes om.

I et kulturmiljø skal det lite til for at helheten mister sin glans. Et moderne reklameskilt, et bananflagg eller et salgstelt som bryter med omgivelsene, kan isolert sett virke ubetydelig. Men summen av slike elementer endrer raskt opplevelsen av et historisk bymiljø.

Estetikk er derfor ikke et spørsmål om personlig smak. I Gamlebyen handler det om historisk troverdighet, og respekten for vår felles kulturarv.

Landskapsarkitekt Lars Ole Klavestad har uttrykt det godt: Dersom Gamlebyen skal fremstå som autentisk, må også det som tilbys, oppfattes som ekte.

Nye elementer må innordne seg den historiske sammenhengen. Og det er ikke vanskelig – se for eksempel skiltet for Gamlebyen Frukt & Tobakk; det er både synlig og vakkert. En uteservering kan likeledes være innbydende uten å dominere gatebildet. Det krever omtanke og forståelse for omgivelsene. Men – dette er aktive valg.

En levende bydel på egne premisser

Det er ingen motsetning mellom vern og et levende næringsliv. Tvert imot nyter både handelsstanden, serveringsstedene og reiselivet godt av Gamlebyens særpreg.

Nettopp derfor må vi kunne stille andre krav her enn i en moderne bydel. Det som fungerer utmerket i et kjøpesenter, passer ikke nødvendigvis i et historisk festningsmiljø.

Det er ikke et mål i seg selv at Gamlebyen skal bli Norges mest besøkte turistattraksjon.

Langt viktigere er det at besøkende får en opplevelse av kvalitet, benytter det lokale næringslivet og ønsker å komme tilbake. Men for en som driver som skomaker i Gamlebyen er omsetning det viktigste, ikke om kunden er fra Sellebak eller Stockholm. Vi må derfor se Gamlebyen som en del av sentrum, og legge strategien vår deretter.

Vern krever forutsigbarhet

Det mangler ikke på allerede vedtatte bestemmelser for Gamlebyen. Skilt, uteservering og annet profileringsutstyr skal tilpasses Gamlebyens historiske miljø. Utforming og plassering skal avklares med kommunen. Dette gir rom for aktivitet, samtidig som kulturmiljøet ivaretas. Utfordringen er å sørge for at de også følges opp.

Samtidig venter vi fremdeles på en god regulering for Gamlebyen. Det er avgjørende at dette arbeidet kommer i mål, slik at både beboere, næringsdrivende og gårdeiere får tydelige og forutsigbare rammer. I mellomtiden må Fredrikstad kommune vise lederskap.

Dette arbeidet er et godt oppspill til samtalen om hvilket bevaringsregime som best sikrer Gamlebyens verdier. Vi bør ta diskusjonen om dagens vern er tilstrekkelig, eller om vi bør vurdere en mer omfattende kulturmiljøfredning. Kanskje bør vi igjen undersøke mulighetene for en plass på Unescos verdensarvliste, for å sikre Gamlebyens egenart for fremtiden.

Et ansvar for kommende generasjoner

Så tilbake til utgangspunktet. Dersom vi skal overlate Gamlebyen til neste generasjon i samme stand som vi fikk den, må vi ikke være redde for å fremstå mer kresne og kvalitetsbevisst enn et moderne sentrumsområde. En levende bydel der handel, kultur, serveringssteder og et godt bomiljø går hånd i hånd, og hvor kommende generasjoner samtidig skal kunne oppleve et enestående historisk kulturminne må tørre å ta aktive valg.

All aktivitet er ikke en forbedring. Enhver kommersiell mulighet bør ikke realiseres.

Vern av fortidens verdier. Til glede for fremtiden.