

Ektheten bør kultiveres og utvikles
Fredrikstad nærmer seg sitt 450-årsjubileum med stormskritt, og det kan være grunn til å gjøre seg noen refleksjoner omkring utgangspunktet, nemlig den delen av byen som idag ligger innenfor de grønne voller ved Glommas utløp. Det er ikke mye tilbake som minner om 1567 slik Gamlebyen nå ser ut, bortsett fra at byen stort sett ligger der kong Fredrik og hans råd bestemte at den skulle ligge. Ingen hus finnes fra 1500-tallet og kun et fåtall fra 1600-tallet; langt de fleste av


Inviterer til debatt om Gamlebyen
Hvor godt bevart er Gamlebyen? Gamlebyen kalles ofte «Nord-Europas best bevarte festningsby.» Begrepet er godt innarbeidet, men det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om begrepsbruken ikke er uheldig. For hva betyr det egentlig? Er det noen som vet hvilken festningsby som er Nord-Europas nest best bevarte, eller kan fastslå med rimelig stor sikkerhet hvor galt det må bære avsted i Fredrikstad for at Gamlebyen ikke lenger skal kunne kalle seg den best bevarte i Nord-Europa


Foreningen Gamle Fredrikstad 65 år
Gamlebyen ligger som en idyllisk oase bak sine grønne voller. Den er vakker, velholdt og fylt med aktører som vil den vel. Gamlebyen som kulturminne har det godt. Det er derfor lett å tenke seg at Gamlebyen alltid har fremstått i den skikk den gjør idag, og at bevaringsarbeidet i Gamlebyen må regnes som en hobbyvirksomhet fundert på historieinteresse eller foreningsiver. Dette bildet tåler en revisjon. Den moderne utviklingen av Gamlebyen foregikk opp til krigens dager, og de


Gamlebyen er gått ut på dato
Dersom man i løpet av de siste månedene har begitt seg mot Gamlebyen per bil vil man ha lagt merke til at gravearbeider sperrer halvparten av den siste lille strekningen fra Torsnesveien og inn mot festningsbyen. Utfordringene dette medfører for handelsdrivende har sendt ringvirkninger ut i mediene, og leder oppmerksomheten mot spørsmålet stadig flere besøkende stiller seg: Bør det egentlig være biltrafikk i Gamlebyen? Spørsmålet må stilles i et videre perspektiv.
Gamlebyen


Nå teller han deg også
Den opplyste leser kjenner historien om geitekillingen som hadde lært å telle til ti. Full av ungdommelig pågangsmot gav han seg i kast med å telle alle dyrene han møtte på sin vei, til de enfoldige dyrenes store fortvilelse.
I våre dager er vi mer vant til å la oss telle, og selv om vi til tider ikke opptrer mindre enfoldig enn de stakkars dyrene, er vi langt mindre kritisk til telling i seg selv. Nå senest kunne vi lese i avisen om «Fredrikstad festning,», som med sine ne